I oktober 2005 gikk vår alles kjære medmenneske, venn, trener, og formann James bort. og det så brått, uventet - og så altfor tidlig - bare 58 år gammel !

Her følger den nekrolog som stod i Konnerudposten;

James Edward Hope (58) døde fra oss så altfor tidlig.

”Ted” kom aldri levende hjem fra de greske øyer, der han var på ferie med sine nærmeste.

Vi kjente ham som en rolig, avballansert og pliktoppfyllende person som stillte opp både for sine egne, for naboer, på dugnader i Prøyserud Borettslag, på jobb i Posten Norge, for Handicap-idrettslaget - og ikke minst for Drammen Bueskyttere.

Bueskytingen var nok ved siden av familien det viktigste i livet hans. Bueskytingen var hans meditasjon, hans religion, hans storfamilie !? Du har kanskje sett ham, som oppmann for bueskytterne, på sletta ved Konnerudhallen på mandager og torsdager ?

Det var sterkt å høre James bueskyttervenners beundring for måten han skjøt på. Med en inderlig ro, en slags ballanse – ja han skjøt likefrem vakkert ble deg sagt. Og det gav også frukter. For han ble Norgesmester i ”Innendørs Recurve” i 2000.  Ikke alle visste at Konnerud forstret en Norgesmester i bueskyting !! Men det gikk ham ikke til hodet.

Han kunne i motsetning til så mange andre, ta seg tid til å lytte, se, gi råd. Hans tilstedeværelse var aldri påtrengende - men likevel så absolutt merkbar. Han ruvet likevel i terrenget på en positiv måte.

Postmann Pat var også et navn han på grunn av sin engelske identitet og profesjon fikk tåle. Han hadde et eget barnetekke. Enten det var egne barn, barnebarnet, konas dagbarn - eller barna i borettslaget.. Og det var vel ikke for ingenting at borettslagsbarna ringte på og spurte om Ted kunne komme ut å leke !

Han hadde en beundringsverdig tålmodighet med de unge bueskyttene. Han var tilhenger av enkle løsninger, og allergisk mot ting som tok fokus vekk fra det viktigste, nemlig å få jobben gjort. Ted kunne ha funnet opp ”Keep it simple stupid”.

Metaforen Back to Basic var alvor for Ted. Basic var både familie, bueskyting , og å holde seg i form. Han var glad i naturen og kunne fra tid til annen påtreffes ved på Konneruds gangveier til fots, eller på  sykkel.

Det er vanskelig å tenke seg en verden uten Ted. Alle de små berøringspunktene – i møte med så mange mennesker - og blant disse - alle de han leverte post til. Det var som en i borettslaget sa, hvem skal skrive under årsmøte-protokollen nå da?  Det var nesten for tradisjon å regne at han var en av de 2.

At James Edward,  alias James, Ted,  eller Postman Pat - så altfor tidlig ble revet fra oss og  fra familien med kona Åse, døtrene Pamela og Janet - barnebarn og øvrige familie - har alle gjort oss litt fattigere.

Vi lyser fred over hans minne.

Kjell Audun Øgaard

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.